| dc.description.abstract | Teorien omkring destruktiv ledelse tar utgangspunkt i tidligere ledelsesteori og kan på mange måter sies å være i startfasen. I det norske Forsvaret har fenomenet imidlertid fått liten oppmerksomhet. Allikevel foreligger det noe empiri fra forskning både nasjonalt og internasjonalt. Så langt har man funnet ut at destruktiv lederatferd er relativt normalt blant ledere, men samtidig svært skadelig, både for de ansatte og bedriften, ved gjentagende og systematisk forekomst. I denne studien har det blitt undersøkt i hvilken grad destruktiv lederatferd kan relateres til utbrenthet, jobbengasjement og organisasjonsforpliktelse blant ansatte i Forsvaret. Dette ble gjort ved hjelp av en spørreundersøkelse av 91 studenter og kursdeltakere ved Forsvarets høgskole. I studien ble korrelasjonsanalyse og hierarkisk regresjon benyttet for analyse av innsamlede data.
Studien viste for det første at destruktiv lederatferd predikerer utbrenthet blant ansatte i Forsvaret i liten til middels grad. Dette funnet var som forventet og er i overenstemmelse med forskning på tilsvarende fagområder. Videre indikerte resultatene at destruktiv lederatferd ikke predikerer jobbengasjement og organisasjonsforpliktelse blant ansatte i Forsvaret. Begge disse resultatene var til dels overraskende da de avviker fra funn ved tidligere forskning. Kjønn predikerte både jobbengasjement og organisasjonsforpliktelse hvor kvinner skåret høyere enn menn. Disse funnene avviker fra flere studier som ikke finner signifikante sammenhenger mellom disse variablene. Ikke uventet viste resultatene også en middels korrelasjon mellom jobbengasjement og organisasjonsforpliktelse. Dette funnet støttes av flere andre tilsvarende studier.
Ut fra resultatene i oppgaven kan det se ut som om destruktiv lederatferd kan få individuelle utslag i form av eksempelvis utbrenthet. Samtidig indikerer funnene for jobbengasjement og organisasjonsforpliktelse at den destruktive lederatferden i Forsvaret ikke nødvendigvis påvirker utvalgets forhold og holdninger til arbeidsplassen, hverken i positiv eller negativ retning. En mulig fortolkning av dette kan være at de ansatte er i stand til å opprettholde både jobbengasjement og organisasjonsforpliktelse på tross av destruktiv lederatferd i organisasjonen.
Resultatene i studien er i betydelig grad påvirket av et lite, homogent og spesielt utvalg som ga generelt svake sammenhenger. Ytterligere forskning på utbredelse og sammenhenger med større og mer representativt utvalg er derfor å anbefale. Studien vil allikevel kunne være et bidrag til den nødvendige bakgrunnskunnskapen for diskusjoner om hvordan det norske Forsvaret bør adressere eventuelle utfordringer med destruktiv lederatferd i fremtiden. | nb_NO |
