| dc.description.abstract | Siden 2014 har det vært en ny giv og retning i det nordiske forsvarssamarbeidet som følge av den nye sikkerhetspolitiske normalsituasjonen etter Russlands anneksjon av Krim. De nordiske landharknyttet tettere sikkerhetspolitiske bånd og innført flere tiltak for å øke integrasjonen mellom landenes forsvar. NORDEFCOs visjon for 2025 fra 2018 var det første uttalte skrittet mot mulig forsvarssamarbeid også i krise og konflikt. Det siste tilskuddet i dette sikkerhetsdrevne samarbeidet er en trilateral intensjonserklæring mellom Norge, Sverige og Finland. Avtalen er et konkret tiltak for å styrke det operative samarbeidet mellom de tre landene –og målet med den er å legge til rette for økt forsvarsevne gjennom å muliggjøre koordinering av militære operasjoner i krise og konflikt.
Denne oppgaven analyserer hensynene bak avtalen og mulige sikkerhetspolitiske konsekvenser av den for Norge. Gjennom bruk av kvalitative metoder har studien gått i dybden av avtalen som det sentrale fenomen, ved bruk av både skriftlige primær- og sekundærkilder, samt egeninnhentede primærdata gjennom intervjuer med respondenter og informanter. Det ble etablert et analytisk rammeverk som tar for seg utviklingen og påvirkende forhold i det nordiske forsvarssamarbeidet, forklarer begrepene avskrekking og beroligelse, og utdyper og problematiserer grunntrekk og utviklingslinjer i den norske tilnærmingen til disse. Problemstillingen har blitt undersøkt og besvart gjennom forskningsspørsmål og ved hjelp av hypoteser utledet av rammeverket.
Oppgaven viser at ambisjonen med avtalen er å etablere mer effektive forsvar gjennom koordinering av operasjonsplaner ,med den sentrale hensikt å øke avskrekkings- og forsvarsevnen til de tre landene. Felles sikkerhetsinteresser har drevet den frem, med bakgrunn i felles trusseloppfatning og geografi. Forskjellige sikkerhetsinteresser, særlig forbundet med landenes ulike alliansetilknytning, har lagt noen begrensninger på avtalen. Selv om sikkerhetsinteressene har vært viktigst, har også andre hensyn og forhold som en «nordisk identitet» og «funksjonell integrasjon» virket inn. For Norge har avtalen potensial til å styrke avskrekkingslinjen. Det handler dels om at det er muligheter for å fylle et gap i gråsonesituasjoner der overmakten blir stor og alliert støtte er usikkert, og dels om en styrket tilnærming til det nord-europeiske rom som et strategisk hele. Avtalen vil ikke i seg selv styrke beroligelseslinjen, men den kan legge til retteforat de nordiske land i større grad samordner beroligende tiltak i fremtiden. | en_US |
