| dc.description.abstract | Moderne opprørsbekjempning handler om å vinne befolkningens støtte, og bruk av stridsvogner kan virke uforenlig med befolkningssentrisk COIN-teori. Likevel har koalisjonsstyrker benyttet stridsvogner i blant annet opprørsbekjempning i Afghanistan. Det kan se ut til å være et paradoks hvor man på den ene siden benytter stridsvogner for å beskytte egne styrker og bekjempe opprørsstyrkene, mens det på den andre siden framgår av COIN-teori at det er infanterister som må til for å vinne støtte hos befolkningen. Denne studien har til hensikt å belyse på hvilken måte stridsvogner har vært et effektivt tilskudd i moderne opprørsbekjempning.
Studien handler om hvordan stridsvogner bidro til hensiktsmessig voldsbruk med utgangspunkt i kjennetegn av maktbruk i moderne opprørsbekjempning, og hvordan dette bidro til å vinne støtte hos befolkningen innenfor Galulas prinsipper. For å besvare problemstillingen så presist som mulig er denne studien gjennomført som et tilfellestudie av canadiske erfaringer i Kandahar provins, Afghanistan.
Sentrale funn i denne studien viser at stridsvogner var et effektivt tilskudd i bekjempning av opprørerne. Tilføring av stridsvogner med bedre ildkraft, mobilitet og beskyttelse, førte til at opprørerne måtte endre sin taktikk. Gjennom dette bidro stridsvogner til å øke stridsmoralen blant egne og de afghanske sikkerhetsstyrkene. Samtidig viser studien at bruken av stridsvogner kan innenfor enkelte områder redusere støtte hos befolkningen, dersom det ikke sees i sammenheng med andre militære og politiske virkemidler. Stridsvogner er et militært verktøy som ikke kan oppnå Galulas prinsipper alene, men vil være et nyttig virkemiddel for å legge til rette for dette. | nb_NO |
