Mer for mindre
Abstract
RELEVANT LIKEVEL?
For 30 år siden dro H.Thomas Johnson og Robert
D. Kaplan i gang en debatt om økonomers evne til
å gi relevante styringsdata for private virksomheter.
Beslutningstakerne hadde behov for strategisk informasjon
om hva man skulle produsere, hvordan og til hvilke
priser. Økonomifaget kunne imidlertid bare by på finansielle
nøkkeltall basert på gårsdagens resultat. Tallene var
i tillegg for aggregerte og kom alt for sent. Det ensidige
fokuset på finansielle tall gjorde det også vanskelig å kommunisere
for ansatte og omverdenen hvilke mål og strategier
virksomheten hadde og var lite egnet som grunnlag
for å vurdere virksomhetens prestasjoner.
«Relevance Lost»-debatten fikk mye oppmerksomhet
og medførte store endringer i måten man drev ressursstyring.
Kaplan selv utarbeidet et styringsverktøy som
skulle hjelpe bedrifter til å fokusere på flere ting enn årsresultat
og budsjett. Sammen med David Norton lanserte
han på 90-tallet ledelsessystemet Balanced Scorecard
(Balansert Målstyring). Her skulle bedriftene, ved hjelp
av strategiske kart, fokusere på både medarbeidere, interne
prosesser og kundene – i tillegg til det finansielle
perspektivet. Innen hvert av disse områdene skulle virksomheten
sette seg definerte mål som man mente var
viktige for å oppnå det overordnede målet. Gjennom
prestasjonsmålinger kunne man så kontrollere om man
var på riktig kurs i forhold til å nå disse målene.
Balansert Målstyring er omtalt og klassifisert av Harvard
Business School som et av de viktigste tilskuddene innen
ledelseslitteraturen de siste 75 årene. Også Forsvaret har
adoptert dette systemet. Både Forsvarsdepartementet,
Forsvarssjefen og generalinspektørene benytter strategiske
målkart for å formidle sine resultatmål i virksomhetsplanene.
Organisasjonens måloppnåelse vurderes
på bakgrunn av hvordan avdelingene presterer på ulike
områder (kritiske ytelsesindikatorer). Å måle i hvilken
grad organisasjonen presterer i henhold til forventningene
er imidlertid ofte en krevende eksersis – enten det
gjelder effektiv ressursutnyttelse eller operative målsettinger
i operasjoner. Hvordan skal man vurdere om en
offentlig virksomhet som Forsvaret utnytter ressursene
sine effektivt? Etter hvilke kriterier skal man vurdere
graden av suksess i en internasjonal operasjon? To av
artiklene i tidsskriftet omhandler dette temaet.
På samme tid som Kaplan og hans kolleger forsøkte å
overtale bedriftsledere til å inkludere ikke-finansielle
nøkkeltall i sin strategiske styring, adopterte og utviklet
man stadig nye verktøy innen økonomistyring.
Verktøyene skulle bidra til å følge opp virksomhetens
ressursbruk, arbeidsprosesser og prestasjoner. Blant annet
ble mange bedrifter opptatt av å finne ut hva man
burde drive med selv – hva som var kjernevirksomheten
deres – og hvilke oppgaver man kunne overlate til andre.
Aktiviteter man ikke var spesielt gode på eller ikke var
strategisk viktige for bedriften kunne man i stedet kjøpe
av andre aktører til en rimeligere pris. Dette omtales
som outsourcing og er et relevant og stadig tilbakevendende
tema for Forsvaret. En av denne utgavens artikler
gjør en vurdering av biblioteket ved SKSK som kandidat
for slik outsourcing.
En vesentlig del av Relevance Lost kritikken rettet seg
mot forenklede kostnadskalkyler og manglende evne
til å formidle et riktig kostnadsbilde. I ettertid har man
tatt i bruk flere verktøy som svarer på denne kritikken.
Blant annet har man i dag en økt forståelse for at man må
inkludere hele levetiden til et investeringsprosjekt – ikke
bare initialinvesteringen – når man skal vurdere ulike alternativ.
Dette virker i utgangspunktet helt opplagt, men
som en av artiklene viser er det i praksis ofte krevende
for prosjektledelsen å beholde dette helhetsperspektivet.
I tillegg til temaene som er nevnt ovenfor tar artiklene
for seg folkerettslige utfordringer knyttet sivil logistikkunderstøttelse
i militære operasjoner, effektivisering av
verkstedsløsningen til Hans Majestets Kongens Garde
samt den pågående digitaliseringen av undervisningen
ved Sjøkrigsskolen. Vi benytter også anledningen til å
fortelle litt om hvem vi er og hvorfor vi har en egen avdeling
for logistikk og ressursstyring ved Sjøkrigsskolen.
Jeg håper og tror at artiklene vil falle i smak.
God fornøyelse!